Svensk ordbok 2009, webbversion
buk
`
ta sig
verb
buktade buktat
bukt·ar
●
bilda mjukt rundad yta eller båge
form.
tegarna buktade sig vackert ner mot stranden
bukta sig
sedan 1636
Subst.:
vbid1-893150
buktande
,
vbid2-893150
buktning